Bokmålsordboka
cédille, cedille
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cedille | cedillen | cediller | cedillene |
| en cédille | cédillen | cédiller | cédillene |
Uttale
sediˊj; sedilˊjeOpphav
gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig diminutiv av gresk zeta ‘z’Betydning og bruk
diakritisk tegn i form av en liten hake under bokstaven c (ç) for å vise at den skal uttales s (og ikke k) selv om den står foran a, o eller u
Eksempel
- c-en i ‘provençalsk’ skal skrives med cédille